PMOS (PCOS) og insulinresistens: kjernemekanismen bak mange symptomer

Insulinresistens er kanskje det viktigste begrepet å forstå når man lever med PMOS/PCOS. Vi har vært innom det i flere av de tidligere artiklene, men det fortjener en artikkel for seg selv, siden det ligger til grunn for så mye av det som skjer i kroppen ved denne tilstanden.

Hva er insulinresistens?

Insulin er hormonet som slipper glukose (blodsukker) fra blodet og inn i cellene, der det brukes som energi. Ved insulinresistens blir cellene mindre mottakelige for insulinets signal. Kroppen kompenserer ved å produsere enda mer insulin for å oppnå samme effekt. Resultatet er at du kan ha helt normalt blodsukker i lang tid, samtidig som insulinnivået i blodet er unormalt høyt. Dette kalles hyperinsulinemi, og det er ofte det som skjer lenge før blodsukkeret selv begynner å vise tegn til avvik.

Hvor vanlig er det ved PMOS/PCOS?

Insulinresistens rammer et stort flertall av kvinner med PMOS/PCOS, ofte anslått til rundt 70 til 80 prosent. Det er verdt å understreke at dette ikke er forbeholdt kvinner med overvekt. Også slanke og aktive kvinner med PMOS/PCOS kan være insulinresistente, fordi mekanismen ofte har en genetisk komponent som er uavhengig av kroppsvekt.

Hvorfor insulinresistens gir PMOS-symptomer

Det høye insulinnivået virker ikke bare på blodsukkeret. Insulin stimulerer også eggstokkene direkte til å produsere mer androgener, og det reduserer leverens produksjon av SHBG, et protein som normalt binder opp testosteron i blodet. Når mindre testosteron er bundet opp, blir mer av det “fritt” og aktivt. Dette er en av hovedårsakene til at insulinresistens henger så tett sammen med symptomer som uregelmessig eggløsning, akne, hårtap og økt hårvekst.

Tegn som kan si noe om insulinresistens

Insulinresistens gir ikke alltid tydelige symptomer, men noen tegn går igjen hos mange:

  • Mørke, fløyelsaktige hudpartier i hudfolder som nakke, armhuler eller lysker (kalles acanthosis nigricans)
  • Sterk trang til søtt eller karbohydratrik mat
  • Energidropp eller trøtthet en stund etter måltider
  • Vansker med å gå ned i vekt, selv med tilsynelatende sunne vaner
  • Vektøkning konsentrert rundt midjen

Ingen av disse tegnene er i seg selv en diagnose, men de kan være verdt å ta opp med legen din dersom du kjenner deg igjen i flere av dem.

Hvordan kan det undersøkes?

Her er det viktig å være ærlig om noe som ofte skaper forvirring: det finnes foreløpig ingen enkel, standardisert blodprøve som med sikkerhet kan slå fast insulinresistens i klinisk praksis. Både norske og internasjonale retningslinjer anbefaler derfor ikke rutinemessig måling av insulinresistens. I stedet anbefales det å undersøke fastende blodsukker og HbA1c (langtidsblodsukker) for å fange opp forstadier til type 2-diabetes, siden dette er den risikoen som har mest klinisk betydning å følge opp over tid.

De langsiktige konsekvensene

Ubehandlet, vedvarende insulinresistens øker risikoen for flere alvorlige tilstander på sikt, blant annet type 2-diabetes, som forekommer klart hyppigere hos kvinner med PMOS/PCOS enn i befolkningen for øvrig, samt metabolsk syndrom og hjerte- og karsykdom. Dette er en av grunnene til at PMOS/PCOS regnes som langt mer enn en “gynekologisk” tilstand, og hvorfor oppfølging av den metabolske helsen er en viktig del av langtidsoppfølgingen.

Hva kan du selv gjøre?

Den gode nyheten er at insulinresistens er noe av det mest påvirkbare ved PMOS/PCOS, selv om det har en genetisk komponent. De samme livsstilsgrepene vi har vært innom i tidligere artikler spiller direkte inn her:

  • Fysisk aktivitet forbedrer insulinfølsomheten uavhengig av insulin selv, siden muskelarbeid åpner for glukoseopptak på en egen måte. Effekten kan vare i flere timer, noen ganger dager, etter aktivitet.
  • Kosthold med fokus på stabilt blodsukker, for eksempel ved å kombinere karbohydrater med protein, fett og fiber, kan dempe de store insulintoppene etter måltider.
  • God søvn bidrar til bedre insulinfølsomhet, mens dårlig søvn kan forverre insulinresistens allerede etter én natt.
  • Stressmestring er relevant fordi kortisol og insulin påvirker hverandre, og kronisk stress kan forverre bildet ytterligere.

Insulinresistens er en brikke, ikke hele bildet

Insulinresistens forklarer mye, men ikke alt ved PMOS/PCOS. Det er likevel en av de mekanismene der livsstilsendringer har mest direkte og dokumentert effekt, noe som gjør det til et naturlig sted å starte når man skal ta grep om egen helse.

Flere kosttilskudd er undersøkt i sammenheng med insulinfølsomhet, blant annet myo-inositol, myo- og D-chiro-inositol og berberin. Snakk med legen din om hva som eventuelt kan være aktuelt for deg.

Denne artikkelen er ment som generell informasjon og erstatter ikke individuell vurdering fra lege.