Du har kanskje hørt begge navnene brukt om hverandre: PCOS og PMOS. Det er ikke tilfeldig. I mai 2026 ble navnet på diagnosen endret fra polycystisk ovariesyndrom (PCOS) til polyendokrint metabolsk ovarialsyndrom (PMOS), nettopp fordi det gamle navnet ga et misvisende bilde av hva tilstanden faktisk handler om. Mange trodde PCOS bare dreide seg om cyster på eggstokkene. I virkeligheten er dette en kronisk tilstand som påvirker langt mer enn eggstokkene. Den er metabolsk, reproduktiv, dermatologisk og psykologisk på samme tid.
I denne artikkelen bruker vi begge navnene, siden PCOS fortsatt er det mest kjente, mens PMOS er det offisielle navnet fremover.
Hvor vanlig er det?
PMOS/PCOS er den vanligste hormonforstyrrelsen hos kvinner i fertil alder, og rammer mellom 10 og 15 prosent av alle kvinner. Likevel er tilstanden underdiagnostisert. Mange går lenge uten svar, blir møtt med lite kunnskap hos helsepersonell, eller opplever at symptomene deres ikke blir tatt på alvor.
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen baserer seg på de såkalte Rotterdam-kriteriene, som fortsatt ligger til grunn for de oppdaterte internasjonale retningslinjene. For å få diagnosen må du ha minst to av disse tre kjennetegnene, samtidig som andre årsaker er utelukket:
- Sjelden eller manglende eggløsning, som ofte viser seg som uregelmessig eller uteblitt menstruasjon
- Forhøyede androgener (mannlige kjønnshormoner som testosteron), enten påvist i blodprøve, eller synlig som økt hårvekst, kviser eller hårtap
- Polycystiske eggstokker påvist ved ultralyd, altså mange små, umodne follikler
Du kan altså ha PMOS/PCOS uten å ha cyster på eggstokkene i det hele tatt, og du kan ha det uansett kroppsstørrelse og vekt.
Hva skjer i kroppen?
To mekanismer står sentralt: insulinresistens og forhøyede androgener, og de to henger tett sammen. Når cellene blir mindre følsomme for insulin, må kroppen produsere mer av det for å holde blodsukkeret stabilt. Høye insulinnivåer stimulerer eggstokkene til å produsere mer androgener, som igjen kan forstyrre eggløsning, gi uren hud, økt hårvekst og hårtap. Denne runddansen mellom insulin og hormoner er grunnen til at PMOS/PCOS regnes som en metabolsk tilstand, ikke bare en “gynekologisk” en.
Symptomer og konsekvenser
Symptombildet varierer mye fra person til person. Noen har milde plager, andre merker det på nesten alle livsområder:
- Uregelmessig eller uteblitt menstruasjon og eggløsning
- Økt hårvekst i ansikt og på kropp (hirsutisme)
- Uren hud og kviser
- Hårtap på hodet
- Vektøkning og vansker med å gå ned i vekt
- Fertilitetsutfordringer
- Trøtthet og lavt energinivå
- Søvnproblemer
PMOS/PCOS øker også risikoen for enkelte følgetilstander på lengre sikt, blant annet type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom og høyt blodtrykk. Kvinner med PMOS/PCOS har dessuten 2–3 ganger så høy risiko for angst og depresjon som kvinner uten tilstanden, noe som ofte blir lite anerkjent som en del av symptombildet.
Finnes det en kur?
Nei, PMOS/PCOS er en kronisk tilstand, og det finnes ingen behandling som kurerer den helt. Målet med behandling er derfor å holde symptomene i sjakk og gi deg best mulig livskvalitet. Behandlingen tilpasses individuelt, avhengig av hvilke symptomer du har og hvilken livsfase du er i, og kan omfatte alt fra livsstilsendringer til kosttilskudd og medisiner.
Det er likevel bred enighet, både i norske og internasjonale retningslinjer, om at livsstil er førstelinjebehandlingen for de fleste med PMOS/PCOS. Regelmessig fysisk aktivitet, et balansert kosthold, stressmestring og god søvn er de mest virkningsfulle grepene du selv kan ta.
Vil du lære enda mer om PMOS/PCOS? I boken PCOS – slik reduserer du plagene med ny kunnskap om kosthold og livsstil finner du en grundig gjennomgang av tilstanden.
Denne artikkelen er ment som generell informasjon og erstatter ikke individuell vurdering fra lege. Har du symptomer på PMOS/PCOS, bør du ta kontakt med fastlegen din.